En hyllest til oldemor.

På selve kvinnedagen vil jeg gjerne gi en hyllest til min oldemor.Hun var en av de mest fantastiske personene jeg noen gang har kjent.Hun vokste opp med 13 søsken,hvor to døde som spedbarn.Hun ønsket og utdanne seg som lærer,men familien hennes hadde desverre ikke råd,så det ble husmorskole i steden.Hun giftet seg senere med min oldefar og fikk barn.Under krigen engasjerte min oldefar seg i motstandsbevegelsen og flyktet til Sverige.Min oldemor ble igjen med to små barn,og i 1943 flyktet min oldemor.Med to små barn gikk turen med båt,tog og til fots.Jeg husker jeg spurte min oldemor,hva hun ville ha sagt hvis hun møtte på tyske soldater.Da var hun rask med og svare,jeg er på bærtur,ser du ikke det?Var du noen gang redd spurte jeg,klart jeg var sa hun,jeg var redd for hva som ville skje med barna mine.Men det hun husker best,var når de kom frem til Sverige og ble servert fløte og jordbær,sånt hadde de jo ikke hjemme!Hun engasjerte seg i politikken,pg ble med i arbeiderpartiet.Hun var glødende opptatt av at alle skulle ha like rettigheter,uansett kjønn eller bakgrunn.Så når jeg tenker på 8.mars,så tenker jeg på min oldemor og hva hun gjorde for hva hun trodde på.Derfor mener jeg at vi skal feire denne dagen,og stå på for de rettighetene vi har,og aldri la noen bestemme hva vi skal gjøre.Vi har kjempet for stemmerett og retten til selbestemt abort,og den rettigheten er det ingen som skal ta fra oss!